Abort er noe dritt. Det er jævlig dumt å sette seg i en situasjon der man en gang vurderer det. Det er stengt tatt unødvendig å havne i den situasjonen. også, det finnes mye fint i prevensjonsmidler. Jeg tenker på dette og det er ikke digg å vite at man har satt i gang noe som kunne kanskje blitt noe, men aldri får sjansen. Det er bare å lure seg selv å si at det ikke er et liv lenge før tolvte uke, det er bare å titte på bilder av aborterte foster fra ca uke 9 – det er lett å se at det er ting på gang. Fra uke 10 har det eget hjerte som slår.
Men det er faen ikke kult å tenke på at man skal risikere å få et barn med kromosomfeil på grunn av alder, at det er mer enn fair risk for at mamma må ta seg av det alene fordi forholdet er omtrent like stabilt som grunnstoff 118, samt vite at man blir nesten 60 før barna flytter ut av huset – ingen sporty forelder akkurat, og knapt noen hjelp til barnebarn (det er jo en evolusjonær grunn til overgangsalderen – det er en overgang til å bli besteforelder). Det er en fuckings dårlig løsning.
For min egen del har jeg bittelitt flaks, jeg er jo mann og her til lands har jeg ikke mye jeg skulle sagt i abortbeslutningen. I dette case’t har jeg sagt at jeg back’er enhver beslutning.
Men det er jo jævlig enkelt når man ikke må ta den beslutningen selv.
PS. Har du ikke selv opplevd å være medskyldig i en graviditet så kan du bare drite i å legge inn kommentarer her – du vet ikke hva du snakker om.
