Ok, skal innrømme at jeg akkurat nå ikke er like tøff i trynet som du kanskje kan tro om du har lest det jeg har skrevet til nå. P-pille-dama var til sjekk på sykehuset i dag for å finne ut hvor langt hun var på vei og finne dato for kleshengerinngrepet. Som den ridderen jeg er stilte jeg opp hos henne i går kveld for å være til hjelp og støtte i denne tunge stunden. Hadde oppriktig ikke planer om å havne i halmen, jeg kan faktisk se ut som om jeg har empati og vise medfølelse, og noen ganger er det til og med genuint, tro det eller ei.
Men i halmen havna vi og fasiten ble 4-5 små visitter i Nirvana i puljer av to til tre, krydret av et par pikante nye triks. Ikke så rart vi sliter med å spille sølibatspillet. Litt kjipt at ‘a ikke vil ha meg på permanent basis, men ikke noe mer å dvele ved der; på det sjuende gjelder det.
Klumpen var 7-8 mm, dvs 5 uker og ikke vanskelig å huske når det må ha skjedd; etter en ukes separasjon var det mengder av oppbygd pasjon. RIP.
Etterpå tok vi en fot i bakken og intet nytt der, singelstatusen gjelder fortsatt, hurra.
