Dersom du har kutta deg i finger’n så setter du på plaster eller i værste fall syr et par sting for å patch’e deg sammen igjen, sånn inntil det gror. Om det samme er et Magnus Carlsen-trekk når du har såra deg i hjarta det tviler jeg vel på, men jeg er i alle fall igang med å se om jeg kan huke inn noe som kan døyve litt. Jeg har blitt tildelt en gave når det gjelder å sjarmere via elektronikk, det fant jeg ut allerede rundt 1994 – hadde en lengre epost-romanse med en sykepleierstudine som het Nina. Det endte etter et par år (jeg var da blitt sammen med MiniMuskels mamma) med at typen hun hadde skaffet seg satt ned foten fordi han var så sjalu. Sjalusi levert pr epost.
At folk i våre dager dater over nettet er vel ingen nyhet, men midt på nittitallet var det bortimot ukjent. Chat’a gjorde vi også, på the mother of all chat-tjenester – irc. Lærte forresten å spille poker på irc, også, og sannelig er det en fin måte å adsprede seg på nett fortsatt, selv om jeg må putte litt mer cash i potten nå om jeg skal holde konsentrasjonen oppe.
Så nå har jeg hentet frem chat-ferdighetene igjen og tror sannelig at det bringer meg til potensielle dates. Den ene er en kollega, og der tror jeg nesten at det egentlig dreier seg mest om muligheten for å trimme MRL. Den andre er en singel halvtidsmor med en datter på samme alder som MiniMuskel, en nett og liten filolog som liker å danse (arabisk & arabesk … hehe). Har aldri sett mer enn et portrettfoto, men BMI’en er rundt 20 og det tyder på normalfordeling. Virker også som om det er et rimelig omfang av synapse-fyringer, en bra ting om man skal unngå flere p-pille-mishaps…
Det er selvfølgelig helt uten moral å rote seg inn i et forhold (eller to) før aborten fra det forrige er i boks, men jeg er jo en kynisk jævel som leker med andres følelser som om det var mine egne. At jeg gjør det som om det var mine egne ser jeg på som formildende omstendighet – jeg blir jo like knust som dem. Disse to er i alle fall single, hun som seriedumpa meg de siste seks månedene hadde jeg jo rista løs fra x-gubben for et drøyt år siden. Nå var vel ikke det ekteskapet helt perfekt i alle aspekter, og jeg føler vel ikke at jeg direkte hadde skylda for at det skjedde, men det hadde i alle fall litt større konsekvenser enn det jeg kan komme til å rote meg bort i disse case’ene. Apropos konsekvensene av å skille p-pille-huet fra x-gubben så forsvant siste rest av dårlig samvittighet når hun grusa meg etter å ha trekt meg opp med familie-snakket.
Så jeg går egentlig løs på Operasjon Stimuli med brukbar samvittighet…
